Forlovelse 06.11.09

I november 2009 var vi i London på ferie, noe som nesten har blitt en årlig tradisjon etter hvert. Vi pleier å kjøpe mesteparten av julegavene der, fordi de har så mye fint i forhold til Norge. I tillegg er det deilig å ha en liten uke fri før julestresset tar overhånd, og julegavene kan kjøpes i ro og mak (hvis man ser bort ifra at London er en verdensmetropol med et mylder av liv døgnet rundt).

 

Uansett, Londonturen 2009 var ikke som alle de andre turene... Den ene dagen bestemte vi oss for å spasere gjennom Hyde Park fordi det var så mildt og fint. Vi gikk innom en liten butikk og kjøpte noen nøtter som vi tenkte å mate ekornene med. For de som kjenner meg (Ina), så trenger dette ingen forklaring. For dere andre, så er jeg en veldig dyrekjær person som sjelden takker nei til å komme tett innpå dyr når en mulighet byr seg... Svein-Rune var som vanlig i godt humør, og ventet tålmodig på at nøttene ble delt ut til tillitsfulle og sultne ekorn.

Etter en liten stund foreslo Svein-Rune at vi skulle finne en benk å sette oss ned på. Jeg var ganske opptatt av ekornene og mente vi kunne vente litt med det. Hva var vel så viktig med å sette seg ned akkurat nå? Men Svein-Rune insisterte, og Ina fulgte motvillig etter. Vi fant en koselig benk som vi satte oss på. Jeg fortsatte å mate ekornene (og duene som hadde invitert seg selv).

Plutselig gikk Svein-Rune ned på kne. Jeg trodde han hadde sett noe på bakken, og fortsatte uanfektet å mate dyrene. Men så forstod jeg at noe var på gang. Ina? Svein-Rune var et eneste stort, nervøst smil og foran ham holdt han en nydelig åpen boks med en gullring oppi. Ina? Jeg var fremdeles i sjokk, og hadde nok med å forstå hva som skjedde. Vil du gifte deg med meg? Vanligvis pleier de fleste å grine og si ja, men jeg sa: Hæ? Hvordan har du fått til dette her? Dette er fordi Svein-Rune ikke er så god til å skjule små hemmeligheter for meg, så jeg ble nok tatt på sengen. Men så kom endelig svaret... JA!