GjestelisteKAOS....

De siste dagene har vi forsøkt å få gjestelisten på plass en gang for alle. Det har virkelig vært mye vanskeligere enn vi noen gang kunne forestilt oss! Problemet er at vi har så stor slekt og mange venner  (vi klager ikke på det altså) i forhold til de små, intime lokalene i Gamle Bergen. Hvem skal vi stryke ut fra listen liksom? Vi har kun plass til nærmeste familie, slekt og venner, men som de "samvittighetssjelene" vi er, så klarer ingen av oss å sette strek noe sted. Og nå har vi jobbet med gjestelisten siden oktober (!) og den blir endret nesten daglig...  Men nå har vi utsatt avgjørelsene lenge nok, og vi MÅ bare sende få sendt ut invitasjonene med tanke på at bryllupet finner sted midt i fellesferien. Vi håper virkelig at de som ikke blir invitert har forståelse for dette i forhold til plass og budsjett. Sånn må det bare bli. We still love you! Og håper ikke folk blir så fornærmet at de ender opp som gutta under:

Ellers kan vi legge til at "barna" våre - katten Romeo og hunden Oliver heller ikke er invitert... Til deres store skuffelse (tror vi). Så nå må vi vel finne noen som kan passe på de også.

Foto: Privat

Foto: Privat

Det er ikke bare bare å planlegge bryllup merker vi, men at det er verdt alt arbeidet - det vet vi. Vi sees!

HUSKELISTE FOR DERES BRYLLUP

En av de første dagene etter forlovelsen vår, fikk vi en liten hilsen fra en venn. Det var et "HUSKELISTE FOR DERES BRYLLUP" - HEFTE. Problemet var bare at vi ikke husket hvor det var...  Vi forlovet oss jo for over ett år siden, men siden vi hadde ganske god margin før bryllupet skulle stå, så gikk hele HUSKELISTEN I GLEMMEBOKEN... Så etter å ha letet litt her og litt der, så dukket den endelig opp. Vi gikk gjennom det som skulle ordnes 18 mnd før bryllupet, og heldigvis var det meste på plass:

Så bladde Ina over til neste side der det stod om det som skulle ordnes 12 måneder før bryllupet. Der var det litt smårusk kan du si, som ikke var på plass. Men det som satt som spikret i minnet var:

BRUD: PÅBEGYNN DIN SKJØNNHETSKUR.

...og sånt kan man fort få panikk av... For hvem er det som starter en skjønnhetskur 12 måneder før bryllupet? Dette gjorde at vi (les Ina) satte spørsmålstegn ved hele huskeliste-heftet og vurderte et øyeblikk å kaste hele greien. MEN OK, det var nok fordi enkelte følte seg mer truffet enn andre. Siden vårt bryllup bare er 6 måneder unna, forstod ENKELTE at kanskje det var verdt å ta dette med skjønnhetskur på alvor. Dette medførte at Ina har bestemt seg for at juleflesket ( + alt det andre flesket hun ikke vil innrømme)  måtte bort, så hun har lagt snop og godis på hylla. (Altså Ina har selv skrevet dette, ikke Svein - for de som tror han er en frekkas.) Men det er lettere sagt enn gjort!

Men så er det nå en gang sånn at når man setter seg personlige mål og har motivasjon i massevis, så pleier det å gå rette veien. For Ina sin del er rette veien altså da inn i en brudekjole, som hun har utsatt litt for lenge å gå på jakt etter. For hvilke kommende bruder har vel lyst til å føle seg som en julegris i en sprengt kondomdrakt i brudekjolen? Svein-Rune trener som han pleier, og Ina synes det er litt urettferdig at uansett hvilke enorme mengder mat den mannen putter inn, så viser det ingen steder. Jaja, så er livet dessverre litt urettferdig. Kanskje var det andre ting HUSKELISTEN FOR BRYLLUPET hadde i tankene da skjønnhetskur ble nevnt, men det får vi nok aldri vite... Forslag anyone? Vel, gift blir vi vel uansett... :) OVER OG UT!

 

Foto: Privat

Førjulstur til London ...igjen!

I november 2010 var vi på den årlige førjulsturen til England. Denne gangen var vi halvparten av tiden i Leeds for å besøke Svein-Runes søster og hennes lille familie. De fikk en nydelig liten jente sommeren 2010, og vi måtte jo selvsagt ned å kose med nurket. 

Foto: Privat

Søsteren studerer internasjonal markedsføring der dette skoleåret, og da tenkte vi at det var en ypperlig mulighet til å få sett litt av Leeds i samme slengen. Det var noen koselige dager med god mat og drikke, babykos, kaféturer og julegavehandel i Leeds.

Foto: Privat

Så gikk turen til London. Vi var på utkikk etter gifteringer hele uken, men hadde ikke hellet med oss. I London hadde de bedre utvalg enn i Leeds, men alt hadde leveringstid og ingenting passet... Gullsmeder ble besøkt i alle Londons krinkelkroker, men enten var ringene kjedelig, dyre, for små, for store eller så var betjeningen sur. Å kjøpe gifteringer skal liksom være en positiv opplevelse... Eller hva? Den siste dagen tok vi oss tid til å handle julegaver i noen få timer, siden flyet gikk på kveldstid. Vi tok tuben inn til Bond street, og når vi gikk ut fra stasjonen stod vi rett ved Ernest Jones.

Foto: Privat

Kanskje det var meningen at vi skulle kjøpe ringene der? Vi gikk inn og ble tatt imot av en fantastisk blid dame. Svein fant fort ut hvilken ring han ville ha, og jeg så drømmeringen min allerede i vinduet! Størrelsene som var på utstillingen passet, og vi slo til! Resultatet ser dere under... Og vi er storfornøyd med valget! Enda et skritt nærmere den store dagen...

Foto: Privat

         Svein-Rune sin ring

Ina sin ring

Bryllupsfesten

Høsten 2010 var vi på utallige visninger i Bergensområdet. Hvor skulle vi ha bryllupsfesten? Mange ulike lokaler ble besøkt, deriblant Bergen Roklubb, Fana Roklubb og Krohnstad Hovedgård. Men ingen av stedene var som vi hadde forestilt oss det, og vi fortsatte jakten. Vi hadde faktisk nesten gitt opp å gifte oss sommeren 2011, fordi de andre lokalene vi ikke hadde besøkt som Legenes Hus, Galleri Nygaten og Kommandantboligen ble litt for kostbart i forhold til vårt budsjett.

Så kom redningen. Pappaen til Ina foreslo en visning i Gamle Bergen sine lokaler. Vi hadde jo hørt om det, og visste at det var forholdsvis lite. Med vår store slekt og vennekrets hadde vi egentlig tenkt at det var uaktuelt. Greit, en visning til eller fra... Det var vel verdt et forsøk?

Det var en varm lørdags ettermiddag, og pappaen til Ina hadde avtalt at vi kunne få komme innom Gamle Bergen Tracteursted fordi de skulle ha selskap der samme kveld. Da kunne vi få se de ferdig pyntede bordene, og få en liten omvisning i lokalet. Allerede ved inngangsporten til Gamle Bergen fikk vi den gode følelsen - følelsen av at det var her det skulle skje.

Vi hadde hele familien til Ina på slep og trippet nysgjerrig nedover brosteinene. Det er en helt særegen stemning over Gamle Bergen. Det ligger en historisk sus over området, og du føler deg litt beæret av å få gå der i det hele tatt. Svein-Rune så på Ina. De visste det begge to.

Vi ble møtt av noen hyggelige damer som viste seg å være betjeningen på restauranten. Det var en helt egen atmosfære i bygningen, og vi følte oss utrolig velkommen der. I spisesalen var det dekket på til selskap, og vi så for oss at det var vi som skulle invitere til fest. Valget var enkelt.

Noen av bildene er lånt fra http://www.tracteurstedet-gamle-bergen.no/

Nå har vi fått bekreftet bestillingen vår hos Gamle Bergen Tracteursted, og vi gleder oss til å velge meny og få flere detaljer på plass. For en ære å få feire bryllupsdagen vår i slike historiske omgivelser!

Vielsen

Vi bestemte oss tidlig for å gifte oss i Åsane gamle kirke. Siden begge er fra Åsane (Bergens største bydel), så var dette et naturlig valg for oss. I tillegg ligger den veldig idyllisk til, vel... hvis man ser bort fra at IKEA holder på å bygge et nytt varehus et steinkast unna... Men området rundt kirken er heldigvis bevart, og kirken er fremdeles like vakker.

lånt fra http://www.photosight.org/up/2007/09/22/67235.jpg

Vi gifter oss lørdag 16.juli 2011 i denne kirken, som er litt bonderomantisk og veldig koselig. Området rundt er nydelig til å ta bilder i, og dette blir nok utnyttet dersom været er bra (krysser fingrene). Vi gleder oss til den store dagen!

Forlovelse 06.11.09

I november 2009 var vi i London på ferie, noe som nesten har blitt en årlig tradisjon etter hvert. Vi pleier å kjøpe mesteparten av julegavene der, fordi de har så mye fint i forhold til Norge. I tillegg er det deilig å ha en liten uke fri før julestresset tar overhånd, og julegavene kan kjøpes i ro og mak (hvis man ser bort ifra at London er en verdensmetropol med et mylder av liv døgnet rundt).

 

Uansett, Londonturen 2009 var ikke som alle de andre turene... Den ene dagen bestemte vi oss for å spasere gjennom Hyde Park fordi det var så mildt og fint. Vi gikk innom en liten butikk og kjøpte noen nøtter som vi tenkte å mate ekornene med. For de som kjenner meg (Ina), så trenger dette ingen forklaring. For dere andre, så er jeg en veldig dyrekjær person som sjelden takker nei til å komme tett innpå dyr når en mulighet byr seg... Svein-Rune var som vanlig i godt humør, og ventet tålmodig på at nøttene ble delt ut til tillitsfulle og sultne ekorn.

Etter en liten stund foreslo Svein-Rune at vi skulle finne en benk å sette oss ned på. Jeg var ganske opptatt av ekornene og mente vi kunne vente litt med det. Hva var vel så viktig med å sette seg ned akkurat nå? Men Svein-Rune insisterte, og Ina fulgte motvillig etter. Vi fant en koselig benk som vi satte oss på. Jeg fortsatte å mate ekornene (og duene som hadde invitert seg selv).

Plutselig gikk Svein-Rune ned på kne. Jeg trodde han hadde sett noe på bakken, og fortsatte uanfektet å mate dyrene. Men så forstod jeg at noe var på gang. Ina? Svein-Rune var et eneste stort, nervøst smil og foran ham holdt han en nydelig åpen boks med en gullring oppi. Ina? Jeg var fremdeles i sjokk, og hadde nok med å forstå hva som skjedde. Vil du gifte deg med meg? Vanligvis pleier de fleste å grine og si ja, men jeg sa: Hæ? Hvordan har du fått til dette her? Dette er fordi Svein-Rune ikke er så god til å skjule små hemmeligheter for meg, så jeg ble nok tatt på sengen. Men så kom endelig svaret... JA!