 |
| Veteranbilen står klar utenfor frisøren |
Vielsen var en fantastisk opplevelse. Det var en helt spesiell følelse å stå utenfor kirkedørene og vente på at kirkeklokkene skulle ringe. Brudepiken ble med ett veldig grepet av alvoret og felte en tåre, mens bruden måtte roe henne ned. (Hadde forventet at det var bruden som måtte roes ned da men...) Hun skulle gå først inn og kaste hvite roseblader oppover kirkegulvet, en oppgave hun tok veldig alvorlig.
Hvor er bruden?
Kirkeklokkene begynte å slå og vielsen kunne endelig starte. Bak kirkedørene hørtes en nydelig brudemarsj - Pachebel's "Canon". Vi hadde leid inn en dyktig fiolinist som spilte vakkert sammen med organisten. En lignende versjon kan dere høre under:
Inngangsmarsj - Canon
Ina hadde valgt å ha slør foran ansiktet når hun gikk opp kirkegulvet sammen med sin far. Det passet veldig godt til den gammeldagse stilen på det hele, i tillegg til at det faktisk var godt å ha et slør å gjemme bort små nervøse rykninger i leppen... Sløret var veldig tynt og sommerlig (2 lag), og var like langt som kjolen. I tillegg hadde sløret en borrelås som gjorde at bruden kunne ta bort det lange sløret etter vielsen og ha et kortere slør på festen. (Veldig praktisk!) Skredderen hadde gjort en veldig bra jobb med kjolen, den satt som et skudd. Han hadde også vært en knupp og sydd på silkeknappene nedover hele slepet - for en jobb! Da ble brudekjolen akkurat slik bruden hadde drømt om og hun var strålende fornøyd (omsider..).
Karoline gjør sin entré
Brudepike Karoline gikk oppover i sin nydelige hvite kjole, med rosa silkesløyfe rundt livet og med det nydelige blonde englehåret sitt. Hun gjennomførte oppgaven med stil! Så var det brudens tur. Det var helt uvirkelig å gå opp kirkegulvet! Musikken, lyset i kirken, stemningen i luften, alle de velkjente ansiktene som stod der fulle av spenning, forventning og glede, og så brudgommen. Der stod han! Han var så flott i smokingen sin at Ina klarte ikke la være å se på han. Han smilte fra øre til øre, og Ina gjorde det samme. Nå var tiden inne. Nå var det de to.
På vei opp kirkegulvet
Pappaen til Ina gikk litt fort, så Ina måtte holde han litt igjen. Kirkegulvet var kort nok som det var, de kunne ikke gå fort i tillegg! Pappaen så veldig stolt ut når han tok brudgommen i hånden og løftet bort sløret fra ansiktet til bruden. Brudgommen hvisket til bruden at hun var nydelig og så gjorde presten tegn til at de kunne sette sette seg.
Vi hadde leid en solist som skulle synge to sanger; The Prayer og Ave Maria. Han leverte virkelig varenen - både brudeparet og gjestene fikk gåsehud av stemmen hans. Det var en ung gutt som var 2.års student ved Barratt Due musikkinstitutt i Oslo og vi spår han en lysende fremtid. Så var tiden inne for brudens overraskelse til brudgommen. Hun hadde nemlig øvd sammen med organisten uken i forveien fordi hun ville synge til sin kommende ektemann under vielsen. I kirkeprogrammet stod det kun solosang og det var kun brudens far og forlovere som visste om overraskelsen.
Brudeparet kneler
Svein-Rune fikk sjokk og felte noen tårer underveis - han var ikke alene om det. Bruden kjempet seg gjennom deler av sangen, men følte at hun fikk formidlet det hun hadde på hjertet. Det kom heldigvis en instrumental del på et veldig passende tidspunkt (når brudens stemme var på bristepunktet), slik at hun fikk hentet seg litt inn igjen. Sangen hun hadde valgt å synge var Bjarte Hjelmelands "Fordi jeg elsker deg" som er hans norske oversettelse av "To make you feel my love" av Bob Dylan. Bruden måtte skrive den litt om for at den skulle passe og var godt fornøyd med å ha trosset nervøsiteten og bare gjøre det. Under kan dere høre Adele's versjon av "To make you feel my love" som også ble vurdert som et mulig alternativ underveis...
Adele's "To make you feel my love"
Så gjensto det bare å svare "JA" og ringutvekslingen, resten gikk av seg selv. En utrolig sterk opplevelse å gifte seg i kirken, virkelig en opplevelse vi aldri vil glemme. Utmarsjen vår var "Jan Magne Førdes bruremarsj" - et lystig og passende stykke. Den hørtes ganske lik ut den dere kan høre under:
Jan Magne Førdes bruremarsj
Brudeparet var endelig gift! Nå kunne skuldrene senkes og feiringen begynne. Først stilte de seg opp utenfor kirken for å ta imot gratulasjoner og (selvfølgelig) ta enda flere bilder. Utenfor stod Oliver (jack russel hunden vår) klar for å ta imot oss, Ina hadde ordnet med smoking og henting/bringing. Han var så stilig! Og brudgommen ble veldig glad..
Oliver i finstasen
Brudeparet med foreldre
Fine damer og men in black
Presten som viet oss
På vei til fotografering
Så dro brudeparet videre i den bryllupspyntede veteranbilen. Ferden gikk først inn i Mellingen hvor de "offisielle" bildene skulle bli tatt. Brudefølget dro inn til Gamle Bergen der de ble ønsket velkommen med champagne og jordbær i den nydelige, private hagen.
Neste innlegg blir fra bryllupsfesten, stay tuned...
