Bryllupet - Del I

ENDELIG! NÅ ER VI GIFT! Det var et fantastisk bryllup som overgikk alle forventninger! Det var faktisk så vellykket at vi begge har konkludert med at dette kunne vi lett gjort igjen (med hverandre altså). Til og med værgudene var med oss, for vi hadde opphold og sol hele dagen med unntak av noen lette dråper med sommerregn i sløret under kaffen i hagen. Og det betyr jo lykke, så det var jo bare prikken over i'en.

Ina i frisørstolen på bryllupsdagen

Dagene før bryllupet var HEKTISKE. Brudekjolen var jo i hus 2 uker før dagen, og Ina hadde store planer om å sy på silkeknapper langs slepet og sy et nytt bakstykke i ryggen selv. Men jo nærmere vi kom bryllupsdagen, jo mindre tid fikk vi. ALT skulle på plass i siste liten; kakebakere skulle skaffes, alt av tilbehør til antrekkene skulle bestemmes, prøvetime hos sminkør og frisør, brudepike- og forloverantrekk, "utdrikningslag" med foreldre på begge sider (som virkelig ble en suksess!), bryllupsreise skulle bestilles, pynting av kirke, osv. osv. Og vi som trodde vi var ferdig med det meste... Det var vi altså ikke.

Brudebuketten har ankommet

Det endte med at Ina gikk inn til skredderen med gråten i halsen onsdag ettermiddag - 3 dager før bryllupet - for å spørre om han kunne redde henne. Han så rart på henne og spurte hvorfor hun ikke hadde levert den inn før..  Godt spørsmål... Hun hadde vel håpt at 1) hun skulle klare å hyperslanke seg noen ekstra kilo de siste 2 ukene... eller 2) at hun i verste fall kunne sy det bakstykket selv siden det kun var 2 cm igjen til målet.

Veteranbilen stod klar utenfor frisøren

Siden ingen av disse alternativene var i boks 3 dager før Dagen, måtte hun altså trygle om hjelp i siste liten. Ina hadde hoppet inn i kjolen før skredderen rakk å svare OG forklart ham hvor "lite" han måtte sy. Han svarte heldigvis ja. Men kjolen ville ikke være klar før på bryllupsdagen... Da dristet Ina seg til å finne frem pakken med silkeknapper fra vesken og sa at hvis han hadde tid kunne han gjerne sy de på også. Han lovet ingenting...

Siste finish. Vielsen skulle starte 13:30, så det var ganske opphetet stemning.

Legg merke til klokken...

Dagen før dagen og nervene har begynt å melde seg. Kirkeprogrammet printes ut i 250 eksemplarer i farger og brettes av brudeparet. Sanghefter printes ut, sløyfebånd og pynteroser kjøpes inn. Heldigvis kan foreldrene og søsteren til Ina ta på seg oppdraget med å stifte, rulle og feste sløyfebånd med rose på de 69 sangheftene... Menyene og drikkebongene har blitt klippet til med god hjelp av forlovere tidligere samme uke. Brudebuketten kommer på døren, og etter ha fjernet både mat og hyller fra kjøleskapet klarer Ina omsider å få satt den til kjøling over natten.

De nydelige forloverne og drømmebrudepiken i baksetet på vei til kirken

Om ettermiddagen drar vi til kirken for å pynte den. Pappaen til Ina er på plass og har med seg lass på lass med blomster, vaser, krukker og en drøss med kunstnerisk sans. Kirken forvandles til et romantisk vielsesrom fylt med blomster, lys og hvite sløyfer. Vi kan med hånden på hjertet si at vi aldri har sett en kirke så flott annet enn på film! Det var eføy, roser, hortensia, gladioler og masse annet. All ære til brudens far.

Dagen før dagen. Dette var før pappa kjørte ned enda et overraskende lass med blomster (deriblant
to oliventrær) og pyntet enda mer - og det på selveste bryllupsdagen om morgenen.

 

Skredderen ringte fredag ettermiddag og sa at kjolen var klar, så det var jo en lettelse å ha den på plass litt før. Svein-Rune skulle overnatte hos forloverparet Åshild og Marius natt til bryllupet, slik at Ina skulle ha god tid til å få orden på heimen, pakke ferdig til bryllupsreisen og gjøre alt klart til bryllupsdagen. I tillegg skulle hun få skjønnhetssøvnen sin. Alt tok selvfølgelig mye lengre tid enn forventet og den som stod å strøk brudekjolen og sløret klokken 03:00 om morgenen fordi hun plutselig syntes at alt var så krøllete - det var bruden. Det kan jo ha vært blikket som var sløret...

To be continued